«Er i sprut-meg-i-ansiktet humør i dag»

«That gushy stuff»

Jeg lo. Jeg lo så høyt at samboeren min banket på og lurte på hva som var så morsomt. «Nei da, jeg bare fant en morsom meme som var hysterisk» sa jeg. Det var ikke sjanse at hun skulle få se meldingen venninnen min sendte i gruppechatten vår. «Serr, jeg har ikke fått meg noe på tre dager. Jeg fortjener superdigg sex. Sånn type sex som jeg kan leve på en god stund fremover» skrev hun. Jeg kastet fra meg telefonen og lo høyt igjen. Herregud, for en gjeng! Tenk å våkne opp til en melding der fyren man holder på med skriver: «Hei. Jeg er i et «sett-deg-på-trynet-mitt» type humør i dag. Blunkefjes ganger tusen». Hvor satt ut hadde du blitt, på en skal fra en til ti? Jeg er ganske sikker på at jeg hadde fått en god latter i retur. (Med mindre dette var en sleazy sjekkereplikk på Tinder. I så fall ville reaksjonen vært helt annerledes.

Med hånden på hjertet må jeg innrømme at jeg nok ikke er den mest uskyldige når det kommer til grove replikker. Jeg kan bli ganske revet med når jeg først er i slaget. Det er ikke få ganger jeg har latt fantasien løpe av sted med meg, og jeg har skrevet ting som hadde fått de fleste til å si «SHIT» og noen til å dette av stolen. Kunsten å være grov i kjeften er en unik kunst i seg selv. Man må våge å være en ekte grovis. Her må man være villig til dele alle sine tanker og fantasier med sin utkårende. Man kan ikke tenke «SHIT, dette er bare SÅ KLEINT!» om man skal prøve seg. Man må bare kaste seg ut i det. 

Nå skal jeg øve foran speilet på å si: «Unnskyld, er dette setet tatt?» *Peker på tissen hans*. Du vet aldri om den grovisen blir det som fanger hjertet til han som kan bli din store kjærlighet.

Åh – om du lurer på hva fyren til venninnen min svarte, så kan jeg trygt si at han mest sannsynlig ble HELT satt ut. Det eneste han kunne si var: «KOS! *flau emoji*

Man skal ikke undervurdere grovsnakk!

Går det an å være eiesyk etter andre date? Spør for en venn.

«Håpløs desperat etter kjærleiken»

Dette er et seriøst spørsmål; hva i all verden tenker menn på når de finner ut at de vil skremme jenta med å prate om kjæresteri sekundet etter at de har helt i seg den første ølen? Det må være slitsomt å være så desperat.

To av de mest usexy personlighetstrekkene ved en mann er desperasjon og usikkerhet. Om du kombinerer disse to, får du den mest dødelige komboen av alle. Enda mer usexy er det når disse to egenskapene dukker opp allerede etter andre date, pakket inn i dårlige spøk og en dose seriøsitet. Jeg opplevde det etter andre date med kafé-kjekkasen. Jo da, første date var egentlig helt perfekt. Nesten for perfekt. Vi traff ikke hverandre igjen på en måned, selv om jeg tok initiativ ved flere anledninger. Til slutt tok jeg ordentlig tak i det, og landet meg en ny date. To ord: BIG MISTAKE!

Kjemien gikk fra å være brennheit til ikke-eksisterende. Alt han gjorde var plutselig ekstremt irriterende. Latteren hans, de usmakelige spøkene hans, alt! Stryking på kinn, hender og lår skjedde uten mitt samtykke. Denne fyren her skulle jeg ALDRI se igjen. Det verste var nok da han plutselig spurte hva jeg ville med oss to. På andre date. «Jeg er i en fase i livet mitt der det er viktigere å fokusere på meg selv fremfor å hoppe inn i et nytt forhold. Jeg blir kjent med meg selv som singel-Felicia, og har dermed ingen behov for å være seriøs med noen. Dating er liksom ok, men det får meg til å lære en god del ting ved meg selv om jeg aldri har skjønt for nå» sa jeg tydelig. Han tittet på meg, vantro, og lo nervøst. «Tenker du slik også når du er sammen med meg?» sa han. Jeg ble litt satt ut. Jeg spurte forsiktig hva han mente, og svaret kom helt uforventet:

«Det føles ut som vi har kjent hverandre hele livet, og jeg har allerede fortalt om deg til kompiser. Synes det er misledende at du etterpå forteller meg at du ikke vil ha kjæreste. Da ser jeg ikke poenget med at du er på Tinder, liksom. Heller ser jeg ikke poenget med at vi sitter her» sa han alvorlig. Før jeg rakk i det hele tatt å svare, sier han: «Men er det da sånn at du har datet andre etter daten vår?» Hvorfor i all verden fikk jeg følelsen av at jeg var tidenes bad guy? SEFF dater jeg andre! «Ja, jeg har jo dratt på to-tre dates etter deg» sa jeg stille, og så ned i gulvet. Alvoret hans ble snudd om til lett irritasjon, og han mumlet at vi er tross alt ikke kjærester og at jeg kan gjøre hva jeg vil.

Det stemmer. Jeg kan gjøre hva faen jeg vil. 

Gud, så slitsomt det må være å skremme enhver jente man velger å date, med sin desperasjon og usikkerhet.

Jenter, slutt å lek kostbare!

«Fuckgirl 2.0»

«Kan du hjelpe meg med en melding?» skrev venninnen min i går kveld. «Dette gjelder definitivt en fyr som hun er gira på» tenkte jeg, og sukker halvveis oppgitt. «Joda. Hva skjer?» skrev jeg tilbake. Hun har møtt drømmemannen ute på byen. Begge hadde nistirret på hverandre lenge, og han hadde endelig kommet bort til henne. Ord ble utvekslet, og det samme ble telefonnummer. Nå vil hun ta steget videre og bli kjent med denne karen. Det eneste som hindrer det hele er dette dilemmaet:  «Hvorfor tar han ikke kontakt med meg? Jeg viste jo at jeg var interessert i han, og spurte han om å få nummeret hans. Da tenker jeg at det er innafor at han tar kontakt med MEG. Det er jo egentlig gutter som skal gjøre det» sier hun bestemt. Jeg rynker på nesen, og tittet olmt på telefonen min. «Drit nå i det da, og bare send fyren en melding. Det viktigste er at han er like interessert i å finne på noe som du er» skriver jeg. En ny melding tikker raskt inn, og fjeset mitt endret seg drastisk. «Men.. han er jo mannen? Det er jo guttens jobb i å ta kontakt med dama?» sier hun. Jeg kjenner jeg blir oppgitt over utsagnet. Er det virkelig slik noen av oss jenter tenker når det kommer til menn?

Jeg har ikke vært noe bedre selv. Det har vært flere ganger der jeg har vært litt kald, og trukket meg tilbake i håp om at jeg skal fyre opp jaktinstinkt på fyren som jeg har siklet endeløst over. Dette har vært alt fra å svare sent på meldinger (for å ikke virke ivrig), til å prate med andre gutter for å gjøre han sjalu. I hodet mitt skulle dette forsterke følelsen på å jakte på meg. Dette skulle få han til å like meg enda mer. Jeg endte da alltid opp med å si: «Herregud, hvorfor har han sluttet å snakke til meg? Hvem er det han tror han er?!» Joda, Felicia. Dette er en kar som ble lei av at du skulle leke «kostbar». Etter flere forsøk på å virke mystisk og kul, har jeg akseptert at det ikke lønner seg å spille et spill der karen ender opp med å bli såret. Det er et spill der ingen blir vinneren. 

Tenk da! Det er 2017 og vi lever i et av verdens rikeste og likestilte land. Vi kvinner kan gjøre hva vi vil, utdanne oss til hva enn vi ønsker, ligge med hvem vi vil og bli hvem enn vi møtte ønske og være. Likevel er det flere jenter som virkelig tror at det er gutter som skal ta 100% initiativ i å sende en melding først. Jeg klarer virkelig ikke å begripe at flere jenter fortsatt lever i steinalderen med den mentaliteten. Vi fjaser om likestilling, men klarer ikke legge fra oss den sosiale strukturen av at det er menn som skal gjøre alt. Husk – det er 2017, og at vi kan faen meg ta initiativ selv. Vi kan jo tross alt gjøre hva vi vil NÅR vi vil. Vi sutrer og klager om at alle menn er fuckboys, men vi kommer aldri til å innrømme at mange av oss lurer menn trill rundt selv. Snu om på situasjonen. Du hadde aldri funnet deg i å jaktet etter noe du ikke kunne fått. Du hadde vært som meg og tenkt: «fuck det DER! Tenk på så mye menn det er der ute!»

Husk dette! Neste gang du finner en fyr som du er interessert i bli kjent med, vil ha en uskyldig flørt med eller bare ligge med – bare vær deg selv. Enkelt og greit. 

«ÅH – dette blir tidenes kjedeligste date!»

Først og fremst må jeg bare poengtere hvor DÅRLIG jeg er på smalltalk på første date. Jeg blir helt lamslått av meg selv. Hvorfor i all verden kan ikke jeg, et velfungerende kvinnemenneske, holde et enkelt samtaleemne om et helt enkelt tema gående, uten å tenke hardt på hvor uinteressant det er? Hjernen min klarer ikke å begripe konseptet å bare snakke om overfladiske ting for å bli kjent med et menneske. For meg er det helt unaturlig å prate i tre minutter om hvor flott været er. Hadde det vært opp til meg, ville jeg tatt «hva liker du å gjøre i fritiden-samtalen», etter at jeg hadde fisket ut tankene du har rundt feminisme og rasisme. Men, slik fungerer det jo ikke. Åh – rolig facepalm på meg selv, ass. Dette fikk jeg kjent under helgens date. LÅRD.

Uansett, slik gikk ukens date!

Jeg til meg selv: «Ok, Fillis. Nå skal vi på en date som vi nødvendigvis ikke er så veldig gira på, men … her skal vi være åpne. Kanskje han er en kjempehyggelig kar!»

Magefølelsen min: «HAHAHA. Lykke til. Du og jeg vet godt at denne daten kommer til å SUGE skikkelig!»

Magefølelsen min hadde fullstendig rett, og det påvirket absolutt hva slags holdning jeg hadde til daten. Jeg orket ikke engang å legge litt «effort» i noen av forberedelsene. Dårlig gjort? Ja. Det er jeg er helt enig i. Jeg gadd ikke å skifte fra antrekket jeg hadde gått med siden jeg sto opp, og jeg orket heller ikke å legge på ny sminke. «Han får bare tåle at jeg ikke ser så jævlig smashing ut», tenkte jeg. Daten i seg selv var bare lunken. Allerede da jeg møtte han på Youngstorget, kunne jeg føle at skuffelsen skylte over han. Han studerte meg grundig før han delte ut en relativt tam klem. Jeg overtok ordet ganske fort, mest fordi jeg merket at han ikke hadde så mye å si. «FUCK – dette blir tidenes kjedeligste date», sa magefølelsen min. Men – denne skuta skulle jeg klare å snu.

Det klarte jeg ikke.

Det ble de to lengste timene i hele mitt liv. 80 prosent av samtalen besto av lusen smalltalk som kunne få enhver alminnelig mann på gata til å sovne. Måtte han BARE snakke om politijobben sin, liksom? Kunne han ikke heller bare snakke om noe helt INSANELY fett? Jeg fant etter hvert ut at han hadde vært på utallige dater, og at han gjorde det for å ha noe å le av etterpå. Fuckboy-lampene blinket i hodet mitt, og jeg tømte i meg den siste ølen før jeg uttrykket at det var på tide å komme seg hjem.

Konklusjonen er helt klar: Jeg begynne å kjenne på magefølelsen litt oftere.